Å lese en bok i ferien..

 

Boka handler om bestevenninnene Alicia og Nora fra Cuba, som skilles på grunn av Castros revolusjonen på Cuba.
Nora flykter med sin familie til USA da hun er ni år. Alicia blir igjen. Vi følger de to jentenes liv på Cuba, og etterpå gjennom brevveksling.  De får totalt forskjellig livssituasjon. På Cuba er det fattigdom, matrasjoner, sult, strenge restriksjoner og regime, og mange lever i resignasjon og frykt. Er du mot Castros regime og sier det høyt, blir du straffet og satt i fengsel. Alicia gifter seg med Tony som i starten  er en glødende revolusjonær, men etterhvert får han se baksiden av dette og blir motsander noe som fører ham i fengsel. Alicia håper i det lengste at han får slippe ut, og bestikker jevnlig en vakt med mat og seg selv. Alicia og andre går temmelig langt i å få tak i mat og brev fra sin Tony i fengsel.  Dette er så langt unna det frie Amerika som Nora flyttet til, som det går an å komme.
Nora vokser til, studerer på universitetet, treffer Jeremy og romatikk oppstår. En dag får hun brev fra Alicia om at hun er syk, så hun velger å dra til Cuba for å besøke henne. Familien fraråder henne det, fordi det er risikabelt, selv om turister som regel nå blir behandlet godt på Cuba.
Herfra skjer mye dramatikk.                            boka anbefaler jeg på det sterkeste. Jeg ble som slukt inn i boka. Det er hjerteskjærende å lese om hvilke forhold de levde under på Cuba under Castros regime i disse årene, og for alt jeg vet kan det være slik enda. Om hvilken fornedrelse folk må finne seg i for å skaffe seg levebrød.  Boka gir også et godt innblikk i det immigranter/innvandrere kan slite med som følge av å være nye i et land og en kultur og samtidig lengte tilbake til det gamle. Hvor vi kommer fra handler mye om vår identidet.           Etter å ha lest denne boken, blir det enda mer spesielt å reise og oppleve Cuba nå i september. Takk til mor som passer ungene mens vi reiser dit far ønsket å reise, når han ble frisk.. han ble aldri frisk. Nå håper jeg han får oppleve turen gjennom meg og Øystein. 💕

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

typiskmammaliv

typiskmammaliv

31, Sandnes

jeg er ei 31 år gammel mamma til mine søte små, Ole (7) og Lotte (4). Vi bor sammen med pappaen og to halvsøsken på 12 og 13år, som bor hos oss annen hver uke. spørsmålet som går igjen er: Er ikke det travelt?? Hvordan får du tid til alt?? ja, Hverdagen vårs er hektisk, planen er å fortelle litt om de opp og nedturene som forekommer i det typiske småbarnslivet. Vi bor i en liten bydel utenfor Sandnes, de eldste ungene går på skole her og Lotte går i naturbarnehagen rett nedenfor huset vårt. Jeg ser på meg selv som verdens heldigste mamma, da jeg jobber i samme barnehage og kan gå å gi kos til min søte Lotte når jeg vil.Ole er kun rett over gata på skolen. Aldri i verden hadde jeg trodd at jeg skulle begynne å blogge! men nå er jeg i gang! Instagram: Bogafjellet

Kategorier

Arkiv

hits